Stay Signed In
Do you want to access your site more quickly on this computer? Check this box, and your username and password will be remembered for two weeks. Click logout to turn this off.
Stay Safe
Do not check this box if you are using a public computer. You don't want anyone seeing your personal info or messing with your site.
NewFoundlandshunden har en spennende bakgrunn.
Man tror at Newfoundlands urbefolkning, som var indianere, hadde hunder av polar spisshundtype, som etter hvert ble blandet opp med europeiske hunder som kom til Newfoundland med portugisiske og baskiske fiskere. Det var hovedsakelig hunder av mastifftype, og pyrenèerhund har med sikkerhet vært en av dem. Også andre raser som på liknende måte kom til Newfoundland, antas å ha vært blandet inn.
Befolkningen brukte hundene som trekkhunder, kløvhunder og til diverse vannarbeid, bl.a. trekking av tauverk og garn og redning av folk og gjenstander som falt i vannet. Som så ofte var det engelskmennene som engasjerte seg i rasens utvikling, og omkring 1850 hadde rasens forskjellige typer smeltet sammen til den rasen vi har i dag.
RASESTANDARD:
Opprinnelsesland: Canada. Newfoundlanshunden er en massiv, kraftig og muskuløs hund med godt koordinerte bevegelser. Utrykket gjenspeiler vennlighet og mykhet. Med sin verdige munterhet og oppfinnsomhet er den kjent for sin mildhet og sinnsro.
Massivt hode. Tispens hode har samme form, men mindre massivt enn hannhundens.
Skallen er bred med en godt utviklet nakkeknøl. Tydelig, men ikke overdrevent markert stopp. Stor, godt pigmentert nesebrusk og godt utviklede nesebor. Øynene skal være relativt små, dyptliggende og plassert langt fra hverandre. Fargen skal være mørk brun hos sorte og hvit/sorte, lysere nyanser er tillatt hos brune. Ørene skal være relativt små og trekantede med avrundete øretupper.
Halsen til en nuffe er kraftig, muskuløs og går naturlig over i skulderen. Forlemmene er rette og parallelle både i gående og i langsom bevegelse. Potene er store og i proposisjon til kroppen. Og de er avrundede og sluttende med faste og kompakte tær. Svømmehud.
Tvers igjennom massivt skjelett. Sett fra siden har en nuffe dyp og kraftfull kropp. Overlinjen er rett og fast fra manke til kryss Med bred rygg og sterk og muskuløs lend. Underlinjen er nesten rett, aldri opptrukket. For å være sterk nok til å trekke og svømme og for å få effektive bevegelser er en sterk bakpart viktig. Bekkenet (krysset) sterkt, bredt og langt. Lårene er brede og muskuløse. Knærne er godt vinklet, men ikke så mye at det gir inntrykk av krypende gange.
Halen brukes som ror når hunden svømmer og den er derfor sterk og bred ved basen. I stående henger halen rett ned, noen ganger med lett buet haletipp. I bevegelse eller når hunden er ivrig bæres halen rett ut med en lett bøyning av halespissen. Aldri rullet over ryggen eller klemt mellom bena.
En nuffe skal ha kraftfulle og uanstrengte bevegelser med god steglengde og godt driv bak. En lett rulling med ryggen er naturlig.
Når farten øker tenderes til snoring mens ryggen forblir rett.
Pelsen er dobbel og vannavstøtende. Overpelsen skal være rett og moderat lang uten krøller men en antydning til bølger er tillatt. Underullen er myk og tett, tettere om vinteren enn om sommeren. Pelsen på hodet, snuten og ørene er kort og fin. For- og bakben har beheng. Halen er dekket av tett pels uten at det dannes fane. Tillatte farger er sort, hvit/sort eller brun. Den vanligste fargen er sort. Så jevn som mulig, men et lett anstrøk av solbrenthet (bronse) er tillatt. Hvitt i brystet, tær og/eller haletipp tillatt. For en hvit/sort nuffe er det foretrukne mønsteret sort hode, helst med hvitt bliss og snute, sort sadel med jevn tegning. Sort over kryss og halerot. Resten må være hvitt, kan ha et minimum av «ticking».
Brunfargen kan være alt fra sjokolade til bronse. Hvitt som på den sorte varianten.
Store hunder foretrekkes, men ikke på bekostning av harmoni, sunnhet, substans og korrekte bevegelser. Mankehøyde: hannhunder: gjennomsnittshøyde 71 cm., tisper: gjennomsnittshøyde 66 cm. Vekt:
hannhunder: gjennomsnittsvekt 68 kg., tisper: gjennomsnittsvekt 54 kg.
PELS STELL PÅ NEWFOUNDLANDSHUND
Når man kjøper seg en nuffe, så må man ta høyde for en del pels stell.
Det er viktig å begynne å venne valpen til børster, saks og klotang allerede fra valpe stadiet.
Jeg skal her prøve å ta frem noen av de viktigste elementene ved stell av nuffe.
PELSEN:
Ha gjerne hunden på et bord e.l slik at du belaster ryggen din minst mulig. Men sørg for at hunden står stødig så den ikke blir redd og sklir.
Når man børster en nuffe, så begynner man bakfra, og jobber seg fremover, man skal også gre mot hårene slik at man ser huden. MEN, har man sånn som jeg, en ekstremt hårsår nuffe, så børst med hårene, og begynn på plasser der hunden er minst følsom, for begynner du da å trompe på de verste plassene så er hunden lei før du knapt har startet. Sjekk at huden er hvit å fin, og fjern selvfølgelig alle klumper, og floker. Skal man gå utstilling så anbefales det IKKE å klippe pelsen på en nuffe, men er det nå en floke som man bare ikke får ut, eller hunden setter seg til motverge. Bruk da en efilierings saks, da blir ikke kuttet så stygt, som med en vanlig saks.
Til pels stellet trenger man en kam, de fleste bruker vel en vanlig puddelkam, men min personlige favoritt er kammer hvor taggen ruller. Dette lugger ikke så mye i pelsen. I tillegg trenger man en god karde, denne tar en del under ull, og ”døde” hår som gjerne blir liggende i pelsen og forårsaker mer floker. Disse to børstene er et must, men man kan selvfølgelig supplere med masse andre børster
Husk nå at pels stellet skal være mer kos enn en jobb, gjør man dette til en kose stund for hunden, så får både hund og eier det så mye triveligere. I tillegg går gjerne jobben fortere
ØRER:
Ørene til nuffen skal formklippes, å det skal ikke være tykt med ragg på ørene.
For å få et fint resultat, anbefaler jeg å bruke en efilerings saks til dette, og ikke en vanlig, da det fort kan bli stygge hakk av denne.
Ørene skal ha fin hvit/grå hud innvendig, hvis ørene blir veldig røde, og lukter vondt: søk veterinær, kan være ørebetennelse på gang.
Hunder kan også bli plaget med ørevoks, dette kan man lett gjøre noe med selv. Kjøp øre rens hos en veterinær, drypp noen dråper i øret på hunden, ta en bomullsdott og fukt med øre rens og vask innsiden på øret, MEN aldri stikk fingre eller q-tips i øret på en hund. Du skal ikke komme lenger inn enn det du gjør med albuen din
Ører Før og etterpå klipp
POTER og KLØR
Potene skal formklippes, og pelsen under potene skal klippes. Mellom tredepotene skal også pelsen stusses, her kan det lett sette seg asfalt klumper og lignende, her vil jeg anbefale å bruke efilerings saks.
For å klippe potene under, vil jeg anbefale en potesaks, denne er gjerne mindre enn vanlige sakser og den er butt i enden. Man kan også bruke elektrisk trimmer til denne bruken, eller rett å slett tjyvlåne gubbens skjegg trimmer, den funker likså bra
Klørne skal også klippes regelmessig, klippe gjerne lite og ofte, da risikerer du ikke å klippe inn til nerven.
Bakfot før og etter klipp
Framfot før og etter klipp
TENNER:
Det er viktig at hunden tolererer at man titter i munnen, dette for at en evt dommer sjekker bestandig tenner på hunden ved en utstilling og i tillegg er det viktig at man sjekker for plakk, dette er et økende problem på hunder. Man kan pusse tennene, men da må man huske på å pusse like ofte som man gjør på en selv, dette er ikke noe jeg syns er et alternativ.
Et kjøtt bein innimellom kan fjerne en del plakk, i tillegg kan man prøve noe som heter ProDen PlaqueOff, dette er algemel fra spesielt utvalgte sjøalger. Dette fjerner ikke all plakk, men det demper, og gir bedre ånde.
Hvis man får en hund som er kjempe plaget med plakk, og dette blir et stort problem, så kan veterinærer fjerne plakket ved hjelp av skrape.
Etter en runde med børsting syns Milla det er sjikkeli stas med et helsebringende myr bad :-)
Vinteren er en fin årstid sånn sett syns matmor:-)
Litt om Cystinuri hos Newfoundlandshund:
Cystinuria er en arvelig nyresteins-sykdom som kan forekomme hos både mennesker og hunder. Hos hunder kan den påvises ved blodprøve. Det er dessverre ingen her i norge som analyserer disse prøvene, så de må sendes til en lab i tyskland.
-att nuffen ofte kalles: the gentle giant..
Nuffen er kjent for å være en modig hund.
Den er uredd,og havner derfor skjelden i bråk.
-att i 1824 bodde det ca 2000 nuffer i byen st.johns på newfoundland.
alle hadde fast arbeid!!
Nuffen ble brukt som hjelpemannskap på fiskebåtene.
De dro trosser,liner, og noen ganger tilogmed båtene inn.
-att de fraktet melk,fisk,tømmer,vann...ja det meste faktisk.
-de brukte rett og slett nuffen på samme måte som det i gammledager ble brukt dølahest og fjording her til lands.
-de ble brukt alene, eller i spann på opp til 5.
-de ble lært veien,så det trengtes ingen fører av sleden/vognen, de dro alene rundt på øya...
-att de siste nuffene så sent som i 1941 ble brukt til å frakte pakker og post rundt på øya.
først da ble de siste "postnuffene" byttet ut med fly.
-att nuffen er kjent som livakten til sjøs,på 1800 tallet var nuffer standardutstyr på alle de engelske livaktstaskjonene langs hele kysten.
-att nuffen har ett naturlig instinkt til å redde folk fra drukningsdøden.
uansett om det er på åpent hav eller den grunde enden av svømmebassenget ;)
-att det den dag i dag finnes mennesker over hele verden som kan takke en nuffe for livet.
